Forklaring på deppe-innlegget og et lite tips.

Hei.

Jeg må bare... Forklare hvorfor jeg skrev det deppe-innlegget.

Jeg har med vilje, bevisst, i våken tilstand, revet ut omtrent halve sjelen min og kastet den ut av vinduet. Jeg kan på ingen måte få vite hvordan det går med denne lille avrevne sjele-biten. Det var ikke egentlig meningen å rive den helt av, men sånn ble det altså. Og tomrommet gjør fryktelig vondt. Normalt kan jeg nesten overse smerten, men om noen eller noe minner meg på det... La oss bare si det er vanskelig å puste og jeg klarer ikke akkurat å konsentrere meg (derfor er det sikkert en del stavefeil og grammatik feil her nå. Om det er noe som ikke gir mening, så skylder jeg på tomrommet i brystet mitt).

Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på denne lille avrevne biten, og jeg savner den veldig. Jeg vet ikke om den savner meg, men det er lov å håpe (helt ærlig håper jeg den glemmer meg fort... Spesielt alt jeg har gjort mot den).

Som den patetiske lille ungen jeg er, så klarer jeg aldri å gi helt slipp på minner.
Så hver dag leser jeg gjennom små meldinger, ser på samtalelogger, og tenker tilbake på tanker jeg tenkte da jeg fortsatt hadde denne lille biten med meg.


En del av livet mitt har blitt revet bort. Og det var jeg som startet på riften.

Det lille tipset mitt?
Ikke riv bort noe du vet du kommer til å savne.

 

- Val

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits